En enfaset induksjonsmotor er en roterende elektrisk maskin som drives av en enfaset AC-forsyning, med en enfaset statorvikling. Når den er koblet til en enfaset AC-kilde, genererer den et vekslende, pulserende magnetfelt i luftgapet mellom statoren og rotoren; følgelig er ikke en-enfaset induksjonsmotor selvstartende-. I vekselstrømsmaskiner etablerer strømmen av vekselstrøm gjennom statorviklingen en armaturmagnetomotorisk kraft (MMF), som i betydelig grad påvirker motorens energikonverteringsprosess og driftsytelse. Når en enkelt-vekselstrøm strømmer gjennom en enkeltfasevikling, produserer den en pulserende MMF; denne MMF kan løses opp i to roterende MMFer av samme størrelse, men motsatt retning. Denne oppløsningen etablerer et forover-roterende magnetfelt og et bakover-roterende magnetfelt i luftgapet. Disse to roterende magnetfeltene skjærer over rotorlederne, og induserer elektromotoriske krefter (EMF) og strømmer i dem.
Samspillet mellom disse induserte strømmene og magnetfeltene genererer både et fremover elektromagnetisk dreiemoment og et bakover elektromagnetisk dreiemoment. Det fremadrettede dreiemomentet prøver å drive rotoren i retning forover, mens det bakover dreiemomentet prøver å drive den i motsatt retning. Superposisjonen av disse to dreiemomentene utgjør det resulterende dreiemomentet som driver motorens rotasjon.
For både forover- og bakoverroterende magnetfelt er forholdet mellom deres størrelse og slippforhold identisk med det som observeres i trefaseinduksjonsmotorer. Hvis motorens rotasjonshastighet er angitt som *n*:
For det fremover-roterende magnetfeltet er slippforholdet: s+=(n1 - n) / n1=s
For det bakoverroterende-magnetfeltet er slippforholdet: s-=(-n1 - n) / -n1=s
Basert på dreiemoment-slip (T-s) karakteristiske kurven til en enkelt-induksjonsmotor, kan dens primære egenskaper oppsummeres som følger:
(1) Når n=0 (ved stillestående) og s=1, netto dreiemoment T=T+ + T-=0. Dette indikerer at en enfaset induksjonsmotor ikke har noe startmoment; Derfor, med mindre ytterligere tiltak er implementert, kan ikke motoren starte rotasjon på egen hånd.
(2) Når s ≠ 1, netto dreiemoment T ≠ 0; retningen til T er imidlertid ikke fast, men avhenger av om slip *s* er positiv eller negativ.
(3) På grunn av tilstedeværelsen av bakoverdreiningsmomentet, reduseres det resulterende dreiemomentet; følgelig viser enfasede induksjonsmotorer en relativt lav overbelastningskapasitet. Arbeidsprinsipp for kondensator-Startmotorer
Under oppstart lukkes bryter K, og skaper en faseforskjell på omtrent 90 grader mellom strømmene i de to viklingene (I1 og I2). Dette genererer et roterende magnetfelt, som får motoren til å begynne å rotere. Når normal driftshastighet er oppnådd, åpnes sentrifugalbryteren, og kobler dermed fra startviklingen.
Arbeidsprinsipp for skyggelagte-enfasede-polede motorer
Når strømmen flyter gjennom statoren, passerer en del av den magnetiske fluksen gjennom den korte-kretsringen, og induserer en strøm inne i den. Strømmen som flyter i den kort-kretsringen motsetter seg endringer i den magnetiske fluksen; følgelig oppstår en faseforskjell mellom den magnetiske fluksen generert i den skyggelagte (ring{3}}utstyrte) delen av polen og den som genereres i den uskyggelagte delen. Denne faseforskjellen skaper et roterende magnetfelt, som får rotoren til å rotere.
Når det gjelder T-s (Torque-Slip) karakteristiske kurve for en enkelt-induksjonsmotor, er motorens rotasjonsretning med klokken. Dette er fordi den magnetiske fluksen i den uskyggelagte delen av polledningene-dvs. går foran i fase-den magnetiske fluksen i den skyggelagte delen.